Vi marokkanere kom til Norge tidlig på 1960-tallet, i en tid da Norge hadde stort behov for arbeidskraft og innvandringspolitikken fortsatt var uformell. Noen av oss kom som sjømenn og arbeidet på norske skip, mens andre søkte arbeid på land. Vi slo oss ned både på Vestlandet og i Oslo-regionen.

Tidlig organisering og fellesskap
På 1970-tallet kom flere marokkanere til Norge, og med det vokste behovet for fellesskap og organisering. I 1973 samlet vi oss gjennom idretten og dannet et fotballag ved Frigg-feltet bak Chateau Neuf. Dette laget ble en viktig møteplass for samhold, språklæring og kontakt med andre innvandrergrupper.

I 1974 tok vi et nytt skritt og etablerte Marokkansk Arbeiderforening – en av de første organisasjonene som arbeidet for å støtte marokkanere i Norge. Foreningen tilbød praktisk hjelp og sosial støtte, og ble et viktig bindeledd mellom oss og det norske samfunnet.

I 1979 ble det også opprettet en norsk-marokkansk organisasjon ved navn Widadia, som ble registrert både i Norge og i Marokko. Formålet med organisasjonen var å fremme kulturutveksling og styrke båndene mellom norsk og marokkansk kultur og samfunn. Widadia utviklet også moské på toppetasjen. Widadia holdt til i bygget på Tøyenbekken 5 – tidligere Grønland politistasjon – frem til 1991, da organisasjonen flyttet ut og bygget senere ble omgjort til Interkulturelt Museum.

Etablering av Masjid Attaouba - Marokkansk Trossamfunn

På slutten av 1980-tallet ble Marokkansk trossamfunn stiftet. Foreningen tilbød arabisk undervisning for barn og organiserte muslimske begravelser. Den ble en av de største moskeene og har vært en viktig aktør i det muslimske miljøet i Norge.

I 1991 kjøpte vi bygget i Lakkegata 79 B, takket være den samlede innsatsen fra marokkanske familier og næringsdrivende. Kvinner spilte en avgjørende rolle, og bidro med sitt arvegull i en tid da mange levde som fremmede i Norge, med savn etter vår islamske og marokkanske kulturarv. Dette var ikke bare en økonomisk innsats, men en kjærlighetshandling for Allah og etablering av Hans hus for kommende generasjoner. Samme år ble organisasjonene Widadia og Marokkansk Arbeiderforening oppløst, og deres midler overført til trossamfunnet – et tydelig tegn på samling og videreføring av fellesskapet.

Vi bærer en dyp og hjertelig takknemlighet for våre fedre, forfedre og mødre – de som med styrke, tro og kjærlighet har bygget grunnmuren for Masjid Attaouba. Deres innsats, deres offer og deres urokkelige vilje har gitt oss et sted hvor vår tro, vår kultur og vårt fellesskap har fått vokse i trygghet. Mødrene våre, som ofte sto i skyggen, bidro med omsorg, arvegull og fellesskap – og deres rolle kan ikke overvurderes. Vi står på skuldrene til dem som kom før oss, og vi bærer deres arv videre med stolthet og respekt. Uten Allah – og uten dem – ville vi ikke vært der vi er i dag.

Måtte Allah akseptere deres gjerninger som oppriktig dåd, og beskytte og velsigne deres etterkommere langt inn i fremtiden. 

Måtte Han også belønne alle de som gjennom årene har tjent fellesskapet i stillhet – de som har stått på bak kulissene, tatt ansvar uten å bli sett, ofret tid, krefter og hjerte for at moskeen skal bestå og blomstre. Deres arbeid er kanskje skjult for mennesker, men aldri skjult for Allah. Måtte Den Allmektige gi dem lys, trygghet, og vedvarende barakah i både deres liv og deres familier.